fbpx

Sjekk Helsen | Vi har fokus på din helse!

Bukspyttkjertelen (pankreas) Insulin, Glukagon og Diabetes

Bukspyttkjertelen pankreas

Bukspyttkjertelen er en tynn og lang kjertel som lokaliseres like bak og under magesekken. Den ligger på tvers og kan noen ganger være vanskelig å vurder med ultralyd da luft og innhold i magesekken og tarm kan skygge for kjertelen. Man kan se snille cyster som ikke krever oppfølging og andre ganger mere komplekse cysteansamlinger som vil kreve videre utredning med MR. Kreft kan også oppdages med ultralyd, men undersøkelsen er ikke egnet for å utelukke kreft i kjertelen.

Bukspyttkjertelen har flere viktige funksjoner

Den produserer nødvendige enzymer som tømmes i tarmen for fordøyelse (nedbrytning) av maten. Dette kalles for den eksokrine funksjonen (eksokrin-forteller at det foregår utenfor selve kjertelen). Kjertelen samarbeider tett med galleblæren og leveren, der begge skiller ut viktige stoffer for fordøyelse av maten ved å bryte og spalte enkelte kjemiske forbindelser slik at molekylene lettere kan bli absorbert gjennom tarmveggen og videre over til blodet. Mange av enzymene skilles ut i inaktiv form som først i duodenum (tynntarmens første segment) blir aktivert. Samtidig produserer bukspyttkjertelen hormoner som insulin og glukagon som er med på å regulere blodsukkeret. Dette kalles den endokrine funksjonen.

Det kan oppstå både kronisk og akutt pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen)

Akutt betennelse i bukspyttkjertelen også kalt akutt pankreatitt, skyldes i de fleste tilfeller en gallesten som blokkerer utførselsgangen fra kjertelen. For høyt alkoholinntak er nest vanligste årsak. En slik tilstand kan være livstruende krever umiddelbar legekontakt. Kronisk pankreatitt forekommer hos cirka 2-4 pr. 1000 innbyggere i Norge. Kronisk pankreatitt fører til nedsatt produksjon av enzymer og dermed blir ikke maten spaltet tilstrekkelig som igjen fører til at mye av næringen passerer uten å bli absorbert (tatt opp) i blodet. Dette fører til kronisk diaré, underernæring og vekttap.

Magesmerter er typisk, men er ofte episodiske

Kreft i bukspyttkjertelen utgjør rundt 2% av alle krefttilfeller, og rundt 5% av alle dødsfall på grunn av kreft. Årlig stilles diagnosen hos cirka 900 personer i Norge. Forekomsten øker med alder og er hyppigst i 70 års alder. De fleste svulster er adenokarsinomer som utgår fra utførselsgangen og vokser inn i omgivende vev og sprer seg til lokale lymfeknuter. Kreft i bukspyttkjertelen oppdages ofte sent. Bare i 15-20% av tilfellene oppdages svulsten tidlig nok for å forsøkehelbredende behandling. Den kan dessverre vokse uforstyrret uten å påvirke andre organer, eller gi smerter eller ubehag.

Det er derfor typisk at kreftsvulsten både har rukket å bli stor og spredd seg før den oppdages. De typiske symptomene som fører til at man tar kontakt med lege, er ufrivillig vekttap (tap av mer enn 5-10 % av kroppsvekten), smerter, underernæring (Se Ernæring og livsstil), eller gulsott (som skyldes at svulsten trykker på eller vokser inn i gallegangen slik at gallen ikke kommer ut i tarmen, men i stedet kommer over i blodet. Dette gjør at huden blir gulfarget, urinen mørk og avføringen lys/grå).

Prognosen er svært dårlig siden svulsten oppdages ofte sent på grunn av få eller vage symptomer. Samtidig er svulstene ofte vanskelig tilgjengelig, da den ligger tett på andre livsviktige organer i tillegg til at den har et aggressivt vekstmønster

Insulin

Insulin produseres i betaceller i de langerhanske øyene. Insulin sørger for at glukose kan tas opp i kroppens celler og får på denne måten energi til å jobbe. Det hindrer også at ikke blodsukkeret blir høyt. Ved for høyt blodsukker (hyperglykemi) øker utskillelsen av insulin. Det å ha høyt blodsukker over lang tid kan være skadelig for kroppen. Det er imidlertid ikke alle celler som er avhengig av insulin for å ta opp glukose. Dette gjelder eksempelvis hjerneceller, som er svært avhengig av å få jevn og god tilførsel av glukose. Jo høyere blodsukker, jo mer insulin produserer vi for at glukosekonsentrasjonen ikke blir for høy.

Glukagon

Glukagon produseres i alfacellene i de langerhanske øyene. Hormonet har den motsatte effekten av insulin. Det virker på leveren ved at den frigir glukose. Glukagon skilles dermed ut, når vi har lavt blodsukker (hypoglykemi) og hemmes når vi har høyt blodsukker (hyperglykemi)..

Diabetes

Enkelte barn og unge får problemer med stans i produksjonen av insulin. De får dermed høyt blodsukker, og kan bli livstruende syke. Disse har diabetes type 1, og må behandles med insulin gitt som injeksjoner.

En person som har svært høyt inntak av karbohydratrik mat, vil etter en tid kunne ”slite ut” betacellene i bukspyttkjertelen. Ved siden av insulin produseres et protein som heter amylin. Amylin kan hope seg opp (akkumuleres) slik at betacellene kan inngå apoptose (programmert celledød). Dette er en grunn til at betacellene til personer med diabetes type 2 ikke klarer å produsere nok insulin som fører til høyt blodsukker. I tillegg har insulin som produseres hos personer med diabetes type 2, dårligere effekt på cellene enn normalt, og vi kaller dette for insulinresistens.

 

Del dette innlegget på:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter