Fettlever (Non alcoholic fatty liver)

Vanligvis assosieres fettlever med alkoholmisbruk. Når det tas vevsprøve fra en lever med økt fettinnhold, kan man ikke skille fettlever forårsaket av alkoholbruk fra fettlever som ikke er forårsaket av alkohol. Ikke-alkoholisk fettleversykdom er nok den vanligste kroniske leversykdom.

Forekomsten øker ved overvekt eller fedme, og ved diabetes type 2. Det er en klar og tydelig sammenheng mellom fettleversykdom og generell overvekt.

En hypotese går ut på at kroppens følsomhet for insulin avtar, som igjen fører til økt blodsukker og økt fettproduksjon både i lever og i kroppen for øvrig. Redusert følsomhet for insulin kan føre til diabetes type 2 og økt mengde fettstoffer i blodet. For rask slanking/vekttap kan også føre til denne typen fettlever. Blant annet er det en overhyppighet etter fedmeoperasjoner.

Hos de fleste mennesker med ikke-alkoholisk fettlever påvises økt fettmengde i leveren, uten tegn til annen sykdom eller sviktende leverfunksjon. Hos ca. 20%, fører fettansamlingen til en vedvarende leverbetennelse, og det kan utvikles irreversible leverforandringer som skrumplever. Dette er vanligere hos pasienter med alkoholutløst fettlever.

Fettlever som ikke har ført til betennelse eller sviktende leverfunksjon, gir som regel ingen symptomer. Ofte oppdages tilstanden tilfeldig med en forhøyet blodprøve som heter ALAT.
Hos noen kan det føre til sykdomsfølelse og slapphet, og noen er plaget med ubehag og tyngdefornemmelse i leverområdet – det vil si under høyre costalbue (ribbein bue). Ved vanlig legeundersøkelse kan det noen ganger ved palpasjon kjenne at leveren er noe forstørret. Tilstanden er assosiert med noe økt risiko for hjerte-kar sykdommer, og for tidlig død. Hos ca. 20% utvikles leverbetennelse. Denne tilstanden er forbundet med betydelig økt risiko for skrumplever, leversvikt og leverkreft.

Behandling

Den eneste behandlingen som vi vet hjelper, er vektreduksjon. En kontrollert vektreduksjon fører til at fettavleiringen i leveren stopper opp og går tilbake. Det er også påvist at betennelsesforandringer blir bedre eller forsvinner helt ved slanking. En vektreduksjon på cirka 5-10 % av kroppsvekten, er vist å kunne stanse sykdomsutviklingen.
For å stille nærmere diagnose er det aktuelt med en ultralydundersøkelse, hvor man kan tydelig se at leveren har økt ekkogenisitet (lysere på ultralydskjermen). Det er vanlig å anbefale kontroll hos lege for å følge utviklingen.