Beskrivelse
Testikler og lysker
Ultralyd er den beste måten å avdekke kreft eller annen patologi i testikler og bitestikler. Det er meget god prognose ved tidlig påvist testikkelkreft.
Man kan også avdekke åreknuter som kan noen ganger forklare tilbakevendende ubehag i scrotum og lyskene.
Samtidig vil lyskene vurderes mtp brokk og lymfeknutepatologi.
Scrotum (testikler og bitestikler)
Testikkelkreft er den vanligste krefttypen hos unge menn. Diagnosen kan stilles raskt og skånsomt med ultralyd med tilnærmet 100% sikkerhet.
Det er svært god prognose der de fleste blir helt friske etter behandling, spesielt når sykdommen oppdages på et tidlig stadium. Som regel behandles man kirurgisk med fjerning av testikkelen og noen ganger er det nødvendig med ytterligere kreftbehandling som for eksempel kjemoterapi. Typiske symptomer på testikkelkreft er en hard kul/forandring i testikkelen med ubehag uten å nødvendigvis ha smerter.
Epididymitt (betennelse i bitestikkelen) og orkitt (betennelse i testikkelen) kan oppstå av forskjellige årsaker som blant annet bakterier. Typiske symptomer ved betennelse er smerter, hevelse og rødme i pungen. Feber kan også oppstå ved uttalt akutt betennelse. Man kan ved hjelp av ultralyd se om det er økt blodsirkulasjon og enderinger i vevet og med rimelig sikkerhet stille diagnosen. Som regel vil betennelsesdempende og smertestillende behandlingen og i enkelte tilfeller vil det være nødvendig med antibiotika.
Spermatocele er snille (benigne cyster) vannposer i bitestiklene som kan kjennes som kuler fra utsiden. Kan enkelt diagnostiseres med ultralyd og man trenger sjelden å behandle disse om de ikke er til sjenanse eller gir ubehag som de kan gi enkelte ganger.
Hydrocele (vannbrokk) i pungen oppstår på grunn av økt produksjon av væske som igjen fører til økt størrelse av pungen. Diagnosen fremstilles enkelt med ultralyd og behandling er kun indisert dersom det er plager involvert.
Ved testikkeltorsjon roterer testikkelen rundt sin egen akse og fører til at blodsirkulasjon blir redusert og testikkelen kan i verste fall få så alvorlig skader at den må fjernes.
Man får akutte uttalte smerter ved testikkeltorsjon og rask kirurgisk behandling er nødvendig. Ved mistanke om testikkeltorsjon må man ta raskt kontakt med legevakt/sykehus.
Lyskeregionen (lysken)
I lyskene finner man blodårene til beina (arterier og vener) og lymfeknuter som drenerer lymfe fra beina.
Man ser på blodårene som forsyner underekstremitetene (beina) med oksygenrikt blod (arteriene / pulsårene) både for å se om det er åreforkalkninger eller kolesterolavleiringer og for å måle blodgjennomstrømningen videre ned mot føttene, dersom det er mistanke om redusert sirkulasjon.
Ved uttalte åreforkalkninger (arteriosklerotiske forandringer) og redusert sirkulasjon til beina får man ofte symptomer som smerter i leggen som øker ved belastning.
Smertene opptrer ofte etter noen få minutter med belastning og gir seg som regel kort tid etter hvile. Ved omfattende åreforkalkninger og kolesterolavleiringer, vurdert sammen med alder og familiær belastning, kan det være aktuelt å forebygge mot risiko for hjerte- og karsykdom.
Lymfeknutene i lysken vil bli vurdert samtidig for å se etter forstørrede eller patologisk lymfeknuter.
En kul i lyskeregionen vil som regel bli avklart med en skånsom, enkel og rask ultralydundersøkelse. Typiske funn som forklarer en kul i lysken i tillegg til lymfeknuter, er fettkuler (lipomer) og lyskebrokk. Et lyskebrokk (inguinal hernie) er en utposning gjennom en defekt i bukveggen som presser seg videre ned mot lyskeregionen.
Brokk i lyskeregionen kan noen ganger passere dypere ned mot låret og vil da bli kalt for et lårbrokk (femoralt hernie).
Prostata
Blærehalskjertelen (prostata) lokaliseres tett inntil og like under urinblæren.
Begynnelsen av urinrøret passerer gjennom kjertelen. Symptomer som er typisk for en forstørret prostata er svak stråle, resturin (mangelfull tømming), etterdrypp og hyppig vannlatning.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i Norge.
Prostata vokser hele livet og noen får en forstørret prostata også kjent som BPH (benign prostatahyperplasi). Symptomene på BPH og prostatakreft kan like vannlatingsbesvær. Blod i urinen kan være tegn på kreft, men kan også være blant annet symptom på infeksjon i urinveiene, nyresten, betennelse i prostata (prostatitt) og andre mere sjeldne årsaker.
Når man skal utrede vannlatingsbesvær, tar man som regel ta en blodprøve som heter PSA (prostata spesifikt antigen). Forhøyet PSA kan være tegn på prostatakreft, men den kan også stige ved en prostatitt (prostatabetennelse) og BPH (forstørret prostata). Med en utvendig ultralyd kan man vurdere størrelse og form, se etter forstørret inntilleggende lymfeknuter. Ultralyd av prostata kan ikke uten tilleggsundersøkelser stille en kreftdiagnose.
Dersom det er mistanke om prostatakreft må man vurderes hos urolog og rektal ultralyd, MR-prostata og eventuelle biopsier vil være nødvendig for å kunne avkrefte eller bekrefte en slik diagnose.