Urinblæren

De fleste vil merke en trang til å late vannet når urinblæren er fylt med ca. 150-200 ml. Blærekapasiteten er normalt sett 300 – 500 ml. Under vannlating jobber muskulaturen i blæreveggen og urinen presses ut. Urinblæren skal forbli tilnærmet tom etter vannlatning. Hos noen forblir det en mindre eller større mengde urin i blæren etter miksjon, såkalt resturin. Noe resturin er fysiologisk (tillat og vurderes ikke som sykdomstegn).

Derimot er det tilfeller der resturin kan skyldes trykk på urinrøret som følge av forstørret prostata, strikturdannelse (trange partier) eller forstoppelse, nerveskade, medisiner og svak blæremuskulatur. Resturin måles enkelt med ultralyd ved å beregne gjenværende urinvolum etter vannlating.

Ved residiverende (gjentatte) urinveisinfeksjoner er det fornuftig og aktuelt å gjøre ultralyd av nyrene, urinveiene og urinblære for å se etter medfødte anomalier (kongenitale forstyrrelser), svulster eller andre årsaker som kan forårsake gjentagende urinveisinfeksjoner. Det er viktig at urinblæren er godt fylt av urin for å få best mulig oversikt med ultralyd. Det er derfor ønskelig at man ikke later vannet i forkant av undersøkelsen, for å få best mulig oversikt med ultralyd.