Ultralyd av bryst eller mammografi – hva er forskjellen?

Ultralyd av bryst eller mammografi – hva er forskjellen?

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene og er grunnmetoden både i screening og ved utredning av kvinner over 50 år i Norge og 40-45 år i noen andre land. Ultralyd av bryst bruker lydbølger, gir ingen stråling og er særlig nyttig hos yngre kvinner eller kvinner med tett kjertelvev. Nyttig og sensitiv for å skille væskefylte cyster fra faste kuler og for å undersøke lymfeknuter i armhulen. Ultralyd er et supplement og erstatter ikke mammografi eller Mammografiprogrammet. Nyere forskning har vist at sensitiviteten økt fra ca 70% til ca 90% når man utførte ultralyd i tillegg til mammografi.

Kjenner du en ny kul i brystet eller ser andre forandringer, bør du få det vurdert av lege, uansett om du nylig har vært til mammografi.

Hva er forskjellen på ultralyd av bryst og mammografi?

De to undersøkelsene ser på brystvevet på ulike måter, og de utfyller hverandre. Mammografi gir røntgenbilder av hele brystet og er god til å vise små kalkforandringer (mikrokalk), som kan være et tidlig tegn på brystkreft. Ultralyd av bryst og armhuler gir bilder i sanntid av et bestemt område og er god til å avgjøre om en kul er en væskefylt cyste eller fast vev og kan i noen tilfeller oppdage lesjoner som ikke vises på mammografi

Mammografi Ultralyd av bryst
Metode Røntgenstråler, lav dose Lydbølger, ingen stråling
Brukes i screening Ja, i Mammografiprogrammet Nei, brukes som tilleggsundersøkelse
Styrker Viser mikrokalk og forandringer i hele brystet Skiller cyster fra faste kuler, bedre for vurdering av tett kjertelvev, kan undersøke lymfeknuter i armhulen
Begrensninger Lavere treffsikkerhet i svært tett kjertelvev. Kan ikke alene utelukke brystkreft. Fanger ikke opp mikrokalk på en pålitelig måte, kan ikke alene utelukke brystkreft
Typisk førstevalg Sammen med ultralyd hos kvinner over 40 år med symptomer Hos kvinner med symptomer eller kvinner som faller utenfor mammografi programmet.

Hva er Mammografiprogrammet?

Mammografiprogrammet er det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge. Det drives av Kreftregisteret, som er en del av Folkehelseinstituttet. Kvinner mellom 50 og 69 år får invitasjon til mammografi hvert annet år. Programmet er beregnet på kvinner uten symptomer. Ved undersøkelsen tas det to røntgenbilder av hvert bryst, og bildene vurderes av to radiologer uavhengig av hverandre. Ved uklare funn blir kvinnen kalt inn til en ny undersøkelse, der ultralyd ofte brukes som tillegg.

Helsedirektoratet har i 2026 utredet om aldersgruppen bør endres. Det er ikke vedtatt noen endring, og en eventuell utvidelse besluttes politisk. Sjekk fhi.no for oppdatert informasjon om hvem som inviteres.

Ultralyd av bryst ved en privat klinikk er ikke en erstatning for Mammografiprogrammet. Får du invitasjon, anbefales det å møte opp, også om du nylig har tatt ultralyd.

Når er mammografi nødvendig?

Mammografi er den anbefalte undersøkelsen i disse situasjonene:

  • Screening av kvinner i alderen som omfattes av Mammografiprogrammet
  • Utredning av kul eller andre forandringer i brystet hos kvinner over 40 år, vanligvis sammen med ultralyd
  • Når legen mistenker forandringer som best vises på røntgen, for eksempel mikrokalk

Utenfor screeningprogrammet tas mammografi ved sykehus og røntgeninstitutter, enten i det offentlige etter henvisning eller privat. Har du symptomer, er fastlegen riktig vei inn, og fastlegen kan henvise deg til et brystdiagnostisk senter.

Når er ultralyd av bryst et godt valg?

Ultralyd egner seg godt i flere situasjoner:

  • Hos kvinner, der kjertelvevet ofte er tett og mammografi gir mindre informasjon
  • For å avklare om en kul du kjenner krever videre utredning
  • For å undersøke lymfeknuter i armhulen
  • Som tillegg til mammografi når kjertelvevet er tett eller funnet er uklart
  • Som kontroll av tidligere kjente, godartede funn etter avtale med lege

Ultralyd alene er ikke god nok til å utelukke brystkreft. Ved et funn som ikke kan avklares sikkert, er neste steg som regel mammografi og eventuelt en vevsprøve.

Kul i brystet – hva gjør du?

De fleste kuler i brystet er godartede, for eksempel cyster eller fibroadenomer. Brystet kan også kjennes knutete i perioder med hormonelle svingninger, for eksempel før mens. En ny kul skal likevel alltid vurderes av lege.

Det kan være nyttig å bli kjent med hvordan brystene dine vanligvis ser ut og kjennes, slik at du lettere merker forandringer. Hvis du har kjent en kul, noter gjerne når du oppdaget den, om den endrer seg gjennom menstruasjonssyklusen og om den er øm. Det er nyttige opplysninger for legen.

Ved mistanke om brystkreft bruker man trippeldiagnostikk: klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og eventuelt vevsprøve. Hvilken bildeundersøkelse som velges først, avhenger blant annet av alderen din.

Når bør du få det undersøkt?

Kontakt lege hvis du merker:

  • en ny kul eller fortykkelse i brystet eller armhulen
  • at huden på brystet trekkes inn, blir fortykket eller får appelsinhud-preg
  • at brystvorten er nylig inntrukket og ikke lar seg trekke ut
  • eksem eller sår på brystvorten som ikke gror
  • væske eller blod fra den ene brystvorten uten at du klemmer
  • nye smerter i brystet etter overgangsalderen uten annen forklaring

Disse forandringene er sjelden akutte. Får du derimot et rødt, varmt og smertefullt bryst med feber, for eksempel under amming, kan det være en betennelse som bør vurderes samme dag. Ring da fastlegen eller legevakten på 116 117.

Hvordan foregår undersøkelsen hos Sjekk Helsen?

Sjekk Helsen tilbyr ultralyd av bryst og armhuler privat, men ikke mammografi. Undersøkelsen utføres av legespesialist i radiologi med lang erfaring i ultralyd. Den tar for seg brystvevet og lymfeknutene i armhulene, er smertefri og gir ingen stråling. Du får en skriftlig rapport. Hvis det gjøres funn som krever mer utredning, blir du henvist videre til nødvendige undersøkelser, for eksempel mammografi og vevsprøve ved egnet brystdiagnostisk senter. Undersøkelsen er en del av klinikkens tilbud innen diagnostisk ultralyd og kan tas alene eller sammen med andre undersøkelser. Du kan bestille time uten henvisning.

Ofte stilte spørsmål

Kan ultralyd av bryst erstatte mammografi?

Nei. Ultralyd og mammografi viser forskjellige ting og utfyller hverandre. Ultralyd fanger ikke pålitelig opp mikrokalk, og kan ikke alene utelukke brystkreft. Får du invitasjon til Mammografiprogrammet, bør du møte opp.

Hvem får tilbud om mammografi i Norge?

Mammografiprogrammet inviterer kvinner mellom 50 og 69 år til mammografi hvert annet år. Kvinner med symptomer, uansett alder, skal kontakte fastlegen og ikke vente på neste invitasjon. Aldersgruppen er under vurdering, så sjekk fhi.no for oppdatert informasjon.

Er ultralyd av bryst smertefritt?

Ja. Undersøkelsen gjøres med et ultralydhode og litt gel på huden. Den gir ingen stråling og kan derfor gjentas ved behov.

Jeg kjenner en kul. Hvilken undersøkelse er riktig?

Hos kvinner som finner som finner en kul kan ultralyd ofte være er raskt, skånsomt og avklarende førstevalg, spesielt hvis man har tett kjertelvevet. Om det i tillegg trengs mammografi eller vevsprøve, avhenger av funnet og vurderingen til legen. En ny kul bør uansett undersøkes.

Hva betyr tett brystvev?

Tett brystvev betyr at brystet har mye kjertelvev og bindevev i forhold til fett. Det kan man ha i alle aldre, men særlig hos yngre kvinner, og gjør det vanskeligere å tolke mammografibilder. Ultralyd kan da være et nyttig supplement.

Medisinsk faglig gjennomgått av Dr. Stiris

Kilder

Skroll til toppen

Søk