Ultralyd av mage og indre organer
Alle organer i kroppen blir vurdert en etter en. Patologi (sykdom) i de fleste organer vil kunne oppdages på tidligere stadium med ultralyd og ofte før man har fått symptomer eller man får utslag på blodprøver.
Denne undersøkelsen er inkludert i Helsesjekk med ultralyd
Denne undersøkelsen er inkludert i Helsesjekk med ultralyd
Ultralyd av magen / indre organer
Organene blir vurdert en etter en. Patologi (sykdom) i de fleste organer vil kunne oppdages på tidligere stadium med ultralyd og ofte før man har fått symptomer eller man får utslag på blodprøver. Man vil i noen tilfeller få god oversikt over tarmen. Da kan man oppdage betennelsestilstander som Chrons og ulcerøs colitt.
Divertikulose og divertikulitt kan også visualiseres samt større polypper og svulster i tykktarm. Er det mistanke om tykktarmskreft er det koloskopi og eventuell vevsprøve som må til for å få en optimal utredning av tarmen.
Magesekken blir undersøkt med gastroskopi og ikke ultralyd.
Bestill time
Abdomen (mageregionen)
I abdomen (mageregionen) lokaliserer vi mange indre organer som lever, galleblæren, milten, pankreas (bukspyttkjertelen), tarmene, nyrer, binyrer, urinblæren, livmor og eggstokker (hos kvinner).Â
Man fÃ¥r god oversikt over disse organene med ultralyd og «Ultralyd Abdomen» er en av de hyppigst utførte radiologiske undersøkelser. Vanlig problemstillinger er spesielt uavklarte magesmerter eller avvik pÃ¥ blodprøver.Â
Ved uavklart redusert allmenntilstand er også ultralyd av abdomen en viktig undersøkelse som blir hyppig.
Nyrer
Vi er normalt sett født med to nyrer, en i hver flanke. Dog finnes det medfødte anatomiske varianter som kan være helt a asymptomatiske tilstander, men i noen tilfeller kan det være Ã¥rsaken bak urinveissymptomer. Nyrene og urinveiene kan rammes av infeksjon (urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse), steinsykdom (nyrestein), kreft og betennelsessykdommer (glomerulonefritt).Â
Ultralyd kan diagnostisere steinsykdom, betennelse, medfødte tilstander og kreft.Â
Nyrenes hovedfunksjoner er å rense blodet for avfallsstoffer og skille disse ut i urinen, regulere væskebalansen og salt balansen i kroppen. Samtidig produserer nyrene enkelte hormoner som blant annet EPO som stimulerer beinmargen til å produsere røde blodceller.
Nyrestein
Nyrestein er en forholdsvis vanlig tilstand, ca. 5% av kvinner og 10 % av menn rammes av nyresteinsanfall i løpet av livet. Kalk og krystaller danner stener som bestÃ¥r av kalsium, urinsyre og andre stoffer som finnes i urinen. Man kan skille ut smÃ¥ steiner uten symptomer, men større stener kan føre til sterke smerter nÃ¥r stein beveger seg fra nyrene og nedover urinlederen til urinblæren og ut av kroppen via urinrøret. De fleste nyrestener vil passere ut av kroppen med urinen, men i noen tilfeller vil steinen kile seg fast og hindre urinpassasjen.Â
Dette vil føre til at urinen samles i nyrebekkenet og føre til et utvidet nyrebekken (hydronefrose). En slik situasjon må behandles for å unngå at nyren får varige skader. Man kan knuse steinen med sjokkbølger, kateterisere eller operere ut steinen. Ultralyd vil kunne påvise de fleste steiner og se om det er passasjehinder, siden man vil kunne påvise passasjehinder med hydronefrose i nyren, også i de tilfellene der stenen kanskje gjemmer seg i midtre del av urinlederen og er vanskelig å se med ultralyd. I de tilfellene der en ultralyd ikke er tilstrekkelig, vil en CT-undersøkelse være indisert.
Kostholdsendringer kan redusere risikoen for dannelse av nyresten. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe til med råd og veiledning for å forebygge nyresten.
Glomerulonefritter
Glomerulonefritter er en samlebetegnelse for ulike betennelsessykdommer i nyrene. Disse sykdommene ødelegger nyrenes evne til å skille ut salter, vann og diverse avfallsstoffer gjennom urinen, som igjen kan føre til at det kan oppstå farlige mengder med enkelte avfallsstoffer i kroppen.
Lever
Leveren er det største organet i kroppen og veier inntil ca 2 kg hos voksne. Noen tilstander som kan oppstå i lever kan man diagnostisere med ultralyd. Noen av de vanligste tilstandene er: fettlever, skrumplever, ulike benigne (snille) knuter som hemangiomer og FNH forandringer. Man får også oversikt over galleveiene i leveren. Ved utredning av disse tilstandene har ultralyd en primær og essensiell rolle, da man raskt og skånsomt får god oversikt over leveren.
Leveren har mange sentrale funksjoner i kroppen som lagring og omsetning av næringsstoffer inkludert karbohydrater, proteiner og fett. Leveren produserer også viktige vitaminer som vitamin D, vitamin E, vitamin A og vitamin K.
Les mer om fettlever og andre tilstander her: Fettlever og andre tilstander
Galleblæren
Galleblæren er en liten pose (oppsamlingsblære) som ligger ved leveren i øvre, høyre del av mageregionen (høyre costalbue). Galleblærens funksjon er å samle på gallevæske som produseres i leveren for deretter skvise ut gallevæsken i forbindelse med matinntak.
Milten
Lokaliseres i øvre, venstre del av mageregionen (abdomen). Milten er et lymfatisk organ. I forsterlivet er milten et viktig bloddannende organ. Hos voksne har den en viss immunologisk funksjon og hjelper til å bli kvitt gamle og ødelagte blodceller. Den er ikke livsnødvendig da andre deler av kroppen overtar dens funksjon.
Med ultralyd vil først og fremst vurdere miltens størrelse og vevstruktur, ettersom miltens kan påvirkes av en rekke sykdommer som for eksempel kyssesyken (mononukleose) og ulike typer lymfekreft og blodkreft.
Urinblæren
Urinblæren lokaliseres i lille bekkenet, under bukhulen bak skambeinet. Urinblærens funksjon er Ã¥ lagre urinen som skilles ut fra nyrene via urinlederne pÃ¥ hver side. De fleste vil merke en trang til Ã¥ late vannet nÃ¥r urinblæren er fylt med ca. 150-200 ml. Blærekapasiteten er normalt sett 300 – 500 ml. Under vannlating jobber muskulaturen i blæreveggen og urinen presses ut. Urinblæren skal forbli tilnærmet tom etter vannlatning. Hos noen forblir det en mindre eller større mengde urin i blæren etter miksjon, sÃ¥kalt resturin.Â
Noe resturin er fysiologisk (tillat og vurderes ikke som sykdomstegn). Derimot er det tilfeller der resturin kan skyldes trykk på urinrøret som følge av forstørret prostata, strikturdannelse (trange partier) eller forstoppelse, nerveskade, medisiner og svak blæremuskulatur. Resturin måles enkelt med ultralyd ved å beregne gjenværende urinvolum etter vannlating.
Ved residiverende (gjentatte) urinveisinfeksjoner er det fornuftig og aktuelt å gjøre ultralyd av nyrene, urinveiene og urinblære for å se etter medfødte anomalier (kongenitale forstyrrelser), svulster eller andre årsaker som kan forårsake gjentagende urinveisinfeksjoner. Det er viktig at urinblæren er godt fylt av urin for å få best mulig oversikt med ultralyd. Det er derfor ønskelig at man ikke later vannet i forkant av undersøkelsen, for å få best mulig oversikt med ultralyd.
Prostata
Blærehalskjertelen (prostata) lokaliseres tett inntil og like under urinblæren.
Begynnelsen av urinrøret passerer gjennom kjertelen. Symptomer som er typisk for en forstørret prostata er svak stråle, resturin (mangelfull tømming), etterdrypp og hyppig vannlatning.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i Norge.
Prostata vokser hele livet og noen får en forstørret prostata også kjent som BPH (benign prostatahyperplasi). Symptomene på BPH og prostatakreft kan like vannlatingsbesvær. Blod i urinen kan være tegn på kreft, men kan også være blant annet symptom på infeksjon i urinveiene, nyresten, betennelse i prostata (prostatitt) og andre mere sjeldne årsaker.
NÃ¥r man skal utrede vannlatingsbesvær, tar man som regel ta en blodprøve som heter PSA (prostata spesifikt antigen). Forhøyet PSA kan være tegn pÃ¥ prostatakreft, men den kan ogsÃ¥ stige ved en prostatitt (prostatabetennelse) og BPH (forstørret prostata). Med en utvendig ultralyd kan man vurdere størrelse og form, se etter forstørret inntilleggende lymfeknuter. Ultralyd av prostata kan ikke uten tilleggsundersøkelser stille en kreftdiagnose.Â
Dersom det er mistanke om prostatakreft må man vurderes hos urolog og rektal ultralyd, MR-prostata og eventuelle biopsier vil være nødvendig for å kunne avkrefte eller bekrefte en slik diagnose.
Abdomen (mageregionen)
I abdomen (mageregionen) lokaliserer vi mange indre organer som lever, galleblæren, milten, pankreas (bukspyttkjertelen), tarmene, nyrer, binyrer, urinblæren, livmor og eggstokker (hos kvinner).Â
Man fÃ¥r god oversikt over disse organene med ultralyd og «Ultralyd Abdomen» er en av de hyppigst utførte radiologiske undersøkelser. Vanlig problemstillinger er spesielt uavklarte magesmerter eller avvik pÃ¥ blodprøver.Â
Ved uavklart redusert allmenntilstand er også ultralyd av abdomen en viktig undersøkelse som blir hyppig.
Nyrer
Vi er normalt sett født med to nyrer, en i hver flanke. Dog finnes det medfødte anatomiske varianter som kan være helt a asymptomatiske tilstander, men i noen tilfeller kan det være Ã¥rsaken bak urinveissymptomer. Nyrene og urinveiene kan rammes av infeksjon (urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse), steinsykdom (nyrestein), kreft og betennelsessykdommer (glomerulonefritt).Â
Ultralyd kan diagnostisere steinsykdom, betennelse, medfødte tilstander og kreft.Â
Nyrenes hovedfunksjoner er å rense blodet for avfallsstoffer og skille disse ut i urinen, regulere væskebalansen og salt balansen i kroppen. Samtidig produserer nyrene enkelte hormoner som blant annet EPO som stimulerer beinmargen til å produsere røde blodceller.
Nyrestein
Nyrestein er en forholdsvis vanlig tilstand, ca. 5% av kvinner og 10 % av menn rammes av nyresteinsanfall i løpet av livet. Kalk og krystaller danner stener som bestÃ¥r av kalsium, urinsyre og andre stoffer som finnes i urinen. Man kan skille ut smÃ¥ steiner uten symptomer, men større stener kan føre til sterke smerter nÃ¥r stein beveger seg fra nyrene og nedover urinlederen til urinblæren og ut av kroppen via urinrøret. De fleste nyrestener vil passere ut av kroppen med urinen, men i noen tilfeller vil steinen kile seg fast og hindre urinpassasjen.Â
Dette vil føre til at urinen samles i nyrebekkenet og føre til et utvidet nyrebekken (hydronefrose). En slik situasjon må behandles for å unngå at nyren får varige skader. Man kan knuse steinen med sjokkbølger, kateterisere eller operere ut steinen. Ultralyd vil kunne påvise de fleste steiner og se om det er passasjehinder, siden man vil kunne påvise passasjehinder med hydronefrose i nyren, også i de tilfellene der stenen kanskje gjemmer seg i midtre del av urinlederen og er vanskelig å se med ultralyd. I de tilfellene der en ultralyd ikke er tilstrekkelig, vil en CT-undersøkelse være indisert.
Kostholdsendringer kan redusere risikoen for dannelse av nyresten. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe til med råd og veiledning for å forebygge nyresten.
Glomerulonefritter
Glomerulonefritter er en samlebetegnelse for ulike betennelsessykdommer i nyrene. Disse sykdommene ødelegger nyrenes evne til å skille ut salter, vann og diverse avfallsstoffer gjennom urinen, som igjen kan føre til at det kan oppstå farlige mengder med enkelte avfallsstoffer i kroppen.
Nyrestein
Nyrestein er en forholdsvis vanlig tilstand, ca. 5% av kvinner og 10 % av menn rammes av nyresteinsanfall i løpet av livet. Kalk og krystaller danner stener som bestÃ¥r av kalsium, urinsyre og andre stoffer som finnes i urinen. Man kan skille ut smÃ¥ steiner uten symptomer, men større stener kan føre til sterke smerter nÃ¥r stein beveger seg fra nyrene og nedover urinlederen til urinblæren og ut av kroppen via urinrøret. De fleste nyrestener vil passere ut av kroppen med urinen, men i noen tilfeller vil steinen kile seg fast og hindre urinpassasjen.Â
Dette vil føre til at urinen samles i nyrebekkenet og føre til et utvidet nyrebekken (hydronefrose). En slik situasjon må behandles for å unngå at nyren får varige skader. Man kan knuse steinen med sjokkbølger, kateterisere eller operere ut steinen. Ultralyd vil kunne påvise de fleste steiner og se om det er passasjehinder, siden man vil kunne påvise passasjehinder med hydronefrose i nyren, også i de tilfellene der stenen kanskje gjemmer seg i midtre del av urinlederen og er vanskelig å se med ultralyd. I de tilfellene der en ultralyd ikke er tilstrekkelig, vil en CT-undersøkelse være indisert.
Kostholdsendringer kan redusere risikoen for dannelse av nyresten. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe til med råd og veiledning for å forebygge nyresten.
Lever
Leveren er det største organet i kroppen og veier inntil ca 2 kg hos voksne. Noen tilstander som kan oppstå i lever kan man diagnostisere med ultralyd. Noen av de vanligste tilstandene er: fettlever, skrumplever, ulike benigne (snille) knuter som hemangiomer og FNH forandringer. Man får også oversikt over galleveiene i leveren. Ved utredning av disse tilstandene har ultralyd en primær og essensiell rolle, da man raskt og skånsomt får god oversikt over leveren.
Leveren har mange sentrale funksjoner i kroppen som lagring og omsetning av næringsstoffer inkludert karbohydrater, proteiner og fett. Leveren produserer også viktige vitaminer som vitamin D, vitamin E, vitamin A og vitamin K.
Les mer om fettlever og andre tilstander her: Fettlever og andre tilstander
Galleblæren
Galleblæren er en liten pose (oppsamlingsblære) som ligger ved leveren i øvre, høyre del av mageregionen (høyre costalbue). Galleblærens funksjon er å samle på gallevæske som produseres i leveren for deretter skvise ut gallevæsken i forbindelse med matinntak.
Glomerulonefritter
Glomerulonefritter er en samlebetegnelse for ulike betennelsessykdommer i nyrene. Disse sykdommene ødelegger nyrenes evne til å skille ut salter, vann og diverse avfallsstoffer gjennom urinen, som igjen kan føre til at det kan oppstå farlige mengder med enkelte avfallsstoffer i kroppen.
Milten
Lokaliseres i øvre, venstre del av mageregionen (abdomen). Milten er et lymfatisk organ. I forsterlivet er milten et viktig bloddannende organ. Hos voksne har den en viss immunologisk funksjon og hjelper til å bli kvitt gamle og ødelagte blodceller. Den er ikke livsnødvendig da andre deler av kroppen overtar dens funksjon.
Med ultralyd vil først og fremst vurdere miltens størrelse og vevstruktur, ettersom miltens kan påvirkes av en rekke sykdommer som for eksempel kyssesyken (mononukleose) og ulike typer lymfekreft og blodkreft.
Urinblæren
Urinblæren lokaliseres i lille bekkenet, under bukhulen bak skambeinet. Urinblærens funksjon er Ã¥ lagre urinen som skilles ut fra nyrene via urinlederne pÃ¥ hver side. De fleste vil merke en trang til Ã¥ late vannet nÃ¥r urinblæren er fylt med ca. 150-200 ml. Blærekapasiteten er normalt sett 300 – 500 ml. Under vannlating jobber muskulaturen i blæreveggen og urinen presses ut. Urinblæren skal forbli tilnærmet tom etter vannlatning. Hos noen forblir det en mindre eller større mengde urin i blæren etter miksjon, sÃ¥kalt resturin.Â
Noe resturin er fysiologisk (tillat og vurderes ikke som sykdomstegn). Derimot er det tilfeller der resturin kan skyldes trykk på urinrøret som følge av forstørret prostata, strikturdannelse (trange partier) eller forstoppelse, nerveskade, medisiner og svak blæremuskulatur. Resturin måles enkelt med ultralyd ved å beregne gjenværende urinvolum etter vannlating.
Ved residiverende (gjentatte) urinveisinfeksjoner er det fornuftig og aktuelt å gjøre ultralyd av nyrene, urinveiene og urinblære for å se etter medfødte anomalier (kongenitale forstyrrelser), svulster eller andre årsaker som kan forårsake gjentagende urinveisinfeksjoner. Det er viktig at urinblæren er godt fylt av urin for å få best mulig oversikt med ultralyd. Det er derfor ønskelig at man ikke later vannet i forkant av undersøkelsen, for å få best mulig oversikt med ultralyd.
Prostata
Blærehalskjertelen (prostata) lokaliseres tett inntil og like under urinblæren.
Begynnelsen av urinrøret passerer gjennom kjertelen. Symptomer som er typisk for en forstørret prostata er svak stråle, resturin (mangelfull tømming), etterdrypp og hyppig vannlatning.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i Norge.
Prostata vokser hele livet og noen får en forstørret prostata også kjent som BPH (benign prostatahyperplasi). Symptomene på BPH og prostatakreft kan like vannlatingsbesvær. Blod i urinen kan være tegn på kreft, men kan også være blant annet symptom på infeksjon i urinveiene, nyresten, betennelse i prostata (prostatitt) og andre mere sjeldne årsaker.
NÃ¥r man skal utrede vannlatingsbesvær, tar man som regel ta en blodprøve som heter PSA (prostata spesifikt antigen). Forhøyet PSA kan være tegn pÃ¥ prostatakreft, men den kan ogsÃ¥ stige ved en prostatitt (prostatabetennelse) og BPH (forstørret prostata). Med en utvendig ultralyd kan man vurdere størrelse og form, se etter forstørret inntilleggende lymfeknuter. Ultralyd av prostata kan ikke uten tilleggsundersøkelser stille en kreftdiagnose.Â
Dersom det er mistanke om prostatakreft må man vurderes hos urolog og rektal ultralyd, MR-prostata og eventuelle biopsier vil være nødvendig for å kunne avkrefte eller bekrefte en slik diagnose.
Helsesjekk med ultralyd
Legespesialisten undersøker:
Boksene under er inkludert i Helsesjekk med ultralyd PLUSS
EKG
Utvidede blodprøver
Høyde og vekt - BMI
Spirometri (lungefunksjonstest)
Samtidig vil man dedikere ekstra fokus på eventuelle problemområder.
Les mer: Om Ultralyd
Tilbakemeldinger
Utelukkende positive tilbakemeldinger, tusenvis av fornøyde kunder.