Ultralyd av gravide
Sjekk Helsen tilbyr ultralyd av gravide hos våre spesialister i gynekologi. Vi tilbyr ultralyd gjennom hele svangerskapet i nye helt nye lokaler med topp moderne utstyr.
Er du interessert i en komplett helsesjekk?
Er du interessert i en komplett helsesjekk?
Hvordan foregår ultralyd av gravide?
Sjekk Helsen tilbyr ultralyd til alle gravide hos våre spesialister i gynekologi. Vi tilbyr ultralyd gjennom hele svangerskapet i nye helt nye lokaler med topp moderne utstyr.
- Uke 6-8: Vitalitetsscan
- Ser om fosteret er i live, hvor langt man er på vei og antall foster.
- Uke 9-11: Anbefalt tidspunkt for å få utført en NIPT. Enkel blodprøve som vil avdekke om fosteret har trisomi 13,18 eller 21.
- Uke 11+0-13+6: Første trimester
- Anbefalt rundt uke 12. Her ser man først og fremst etter kromosomale markører. Nå er alle organene dannet, og risikoen for spontanabort er betydelig redusert. Fosteret er omtrent 45-84mm langt fra isse til rumpe og ser ut som et lite menneske. Øyne, munn og nese kan sees og det er anlegg for tenner i gommene. Vi kan også skallen, to hjernehalvdeler, kropp og ansikt i profil. Man ser på morkakens plassering i livmoren og fostervannsmengde. Blodstrømsmåling av blodåren som forsyner livmoren og morkaken med blod, arteria uterina, kan gi oss en indikasjon om det er økt risiko for svangerskapsforgiftning..
- Etter uke 15: Kjønn
- Vurderes best fra uke 15. Fosteret måler nå omtrent 12cm. Og veier ca. 100 gr. Alle ledd og lemmer kan beveges og musklene trenes hver dag. Nervesystemet har startet å virke.
- Uke 16-18: Livmorhalslengde
- På dette tidspunktet tilbyr vi transvaginal ultralydmåling (innvendig) for alle kvinner, spesielt kvinner med tidligere senabort eller for tidlig fødsel. Det er også aktuelt for kvinner som har fått påvist svak livmorhals eller har gjennomgått konisering. Kvinner med livmorhalslengde <25mm trenger progesteronbehandling for å forebygge senabort/prematur fødsel. Normal livmorhalslengde er ca 40mm.
- Uke 22-24: Anomali og vurdering av hjertet.
- Organer er utviklet. Vi sjekker om fosteret har vokst som det skal og om det nok fostervann. Vi kan også sjekke blodstrømmen gjennom arteria umbilicalis for å sjekke om fosteret får nok blodforsyning fra morkaken. Vi sjekker da også mors vekt og blodtrykk og det urinprøve. Lavsittende morkake vil også bli vurdert.
- Uke 31-34: Kontroll
- Vi sjekker om fosteret har vokst som det skal og om det nok fostervann. Vi kan også sjekke blodstrømmen gjennom arteria umbilicalis for å sjekke om fosteret får nok blodforsyning fra morkaken. Vi sjekker da også mors vekt og blodtrykk og det urinprøve. Lavsittende morkake vil også bli vurdert.
- Uke 34-36: Morkakefunksjonsscan
- Anbefalt for mer voksne gravide og risikogrupper, eksempelvis gravide med svangerskapsdiabetes, tidligere røykere osv. Vi sjekker om fosteret har vokst som det skal og om det nok fostervann. Vi kan også sjekke blodstrømmen gjennom arteria umbilicalis for å sjekke om fosteret får nok blodforsyning fra morkaken. Vi sjekker da også mors vekt og blodtrykk og det urinprøve. Lavsittende morkake vil også bli vurdert. Når graviditeten går mot slutten er det viktig for fødselen å vite hvordan babyen liger i livmoren. Dersom babyen ikke ligger i hodeleie i uke 36 vil man bli henvist til sykehuset du skal føde på. Der vil man vurdere om man skal gjøre et vendingsforsøk.
Celleprøve og ultralyd
Dersom det viser seg at du har du celleforandringer etter en prøve tatt hos oss, vil vi også følge deg opp videre. Prøvesvar fra laboratoriet tar vanligvis 2-3 uker. Celleforandringer går ofte over av seg selv, og ny prøver blir anbefalt etter 3-6 måneder. Dersom man finner celleforandringer som er malignitetssuspekte (mistenksomme) er neste steg i utredningen en sjekk med kolposokopi (spesialutstyr som minner om et mikroskop eller spesialkikkert) og biopsi (vevsprøve). Her ser spesialisten på livmorhalsens slimhinne og tar en liten vevsprøve som blir sendt inn til patologen for videre diagnostikk. Ved mer uttalte forandringer vil gynekologen anbefale at du gjennomfører en konisering. Det innebærer at gynekologen opererer vekk området hvor det er påvist celleforandringer. Dette er en liten operasjon som gjøres som regel i full bedøvelse.
Etter operasjonen undersøker vurderes kanten av det fjernede vevet i et mikroskop for å se om det er tegn på unormale celler. Hvis alt er normalt, trenger man ikke videre behandlin. Hvis kanten på vevet man har fjernet fortsatt inneholder celleforandringer, kontrolleres man regelmessig de første 1-2 år. Fordelen ved en konisering er at det er mulig å bli gravid senere.
Det tas rundt en halv million celleprøver årlig i Norge, og i 25 000 av disse prøvene finner man celleforandringer. Er man under 25 år og opplever symptomer på at noe er galt burde du ta kontakt med en lege eller gynekolog med en gang.
I Norge får kvinner mellom 25-69 år en påminnelse hvert tredje år. Dette er en del av livmorhalsprogrammet. I dette programmet sjekker man friske mennesker for å avdekke forstadier eller tidlige tegn til livmorhalskreft. Dette reduserer risikoen for at forandringene utvikler seg til livmorhalskreft.
Unngå å ta celleprøve når du menstruerer. Dette kan kontaminere prøven, og risikerer at du må ta en ny prøve. Det anbefales derfor at du også unngår samleie i to dager før du skal ta prøven. Ikke bruk tamponger, fødselspreventivt skum, geléer, vaginale kremer eller vaginale medisiner de to siste dagene før prøven.
Celleforandringer kan komme av bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer. Den viktigste årsakene til celleforandringer er på grunn av et virus vi kaller HPV (Humant papillomavirus).
HPV står for Humant papillomavirus. Det finnes over 200 varianter. Bare noen av disse variantene øker risikoen for livmorhalskreft. I dag vet vi at HPV 16 og HPV 19 kan utvikle seg til livmorhalskreft. Viruset kan smitte ved seksuell kontakt, og kan smitte selv om du bare har hatt en seksualpartner (har du flere partnere, øker også risikoen for å få HPV). Man anslår at ca 70% av kvinner blir smittet i løpet av livet. I ca. 10% av tilfellene utvikles celleforandringer som må behandles, og omkring 1% utvikler kreft. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter, har også en økt risiko for å få livmorhalskreft. Vaksinasjon mot HPV er en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Voksne kvinner kan også vaksinere seg. Selv om du allerede har HPV, kan det være en fordel å vaksinere seg. Sjekk Helsen anbefaler at du snakker med gynekologen om dette kan være noe for deg.
Mange kvinner kvier seg for å ta denne prøven, men de færreste opplever ubehag eller smerter. Mange opplever at det kan blø litt fra skjeden etter å ha tatt prøven. Dette er ufarlig. Det kan derfor være lurt å bruke et bind i timene etter undersøkelsen.
Konsultasjon
Disse prisene gjelder fra 1. oktober
Fant du ikke det du lette etter?
Tilbakemeldinger
Utelukkende positive tilbakemeldinger, tusenvis av fornøyde kunder.
