fbpx

Sjekk Helsen

Fettlever skrumplever og levercyster økt mengde fett i leveren

Fettlever (Non alcoholic fatty liver)

En tilstand hvor det er økt mengde fett i leveren hos personer der høyt alkoholforbruk ikke er det sannsynlige forklaringen. Vanligvis assosieres fettlever med alkoholmisbruk. Når det tas vevsprøve fra en lever med økt fettinnhold, kan man ikke skille fettlever forårsaket av alkoholbruk fra fettlever som ikke er forårsaket av alkohol.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom er nok den vanligste kroniske leversykdom. Forekomsten øker ved overvekt eller fedme, og ved diabetes type 2.
Det er en klar og tydelig sammenheng mellom fettleversykdom og generell overvekt. En hypotese går ut på at kroppens følsomhet for insulin avtar, som igjen fører til økt blodsukker og økt fettproduksjon både i lever og i kroppen for øvrig. Redusert følsomhet for insulin kan føre til diabetes type 2 og økt mengde fettstoffer i blodet. For rask slanking/vekttap kan også føre til denne typen fettlever. Blant annet er det en overhyppighet etter fedmeoperasjoner.

Hos de fleste mennesker med ikke-alkoholisk fettlever påvises økt fettmengde i leveren, uten tegn til annen sykdom eller sviktende leverfunksjon. Hos ca. 20%, fører fettansamlingen til en vedvarende leverbetennelse, og det kan utvikles irreversible leverforandringer som skrumplever. Dette er vanligere hos pasienter med alkoholutløst fettlever.

Fettlever som ikke har ført til betennelse eller sviktende leverfunksjon, gir som regel ingen symptomer. Ofte oppdages tilstanden tilfeldig med en forhøyet blodprøve som heter ALAT. Hos noen kan fettlever føre til sykdomsfølelse og slapphet, og noen er plaget med ubehag og tyngdefornemmelse i leverområdet – det vil si under høyre costalbue (ribbein bue). Ved vanlig legeundersøkelse kan det noen ganger ved palpasjon kjenne at leveren er noe forstørret. Tilstanden er assosiert med noe økt risiko for hjerte-kar sykdommer, og for tidlig død. Hos ca. 20% utvikles leverbetennelse. Denne tilstanden er forbundet med betydelig økt risiko for skrumplever, leversvikt og leverkreft.

Den eneste behandlingen som vi vet hjelper, er vektreduksjon. En kontrollert vektreduksjon fører til at fettavleiringen i leveren stopper opp og går tilbake. Det er også påvist at betennelsesforandringer blir bedre eller forsvinner helt ved slanking. En vektreduksjon på cirka 5-10 % av kroppsvekten, er vist å kunne stanse sykdomsutviklingen.

For å stille nærmere diagnose er det aktuelt med en ultralydundersøkelse, hvor man kan tydelig se at leveren har økt ekkogenisitet (lysere på ultralydskjermen). Det er vanlig å anbefale kontroll hos lege for å følge utviklingen.

Skrumplever (levercirrhose)

Kronisk irreversibel leversvikt, som skyldes som regel alkoholmisbruk, hepatitt C, eller overvekt. Når diagnosen settes, er tilstanden ofte langtkommen og vanskelig å behandle. Komplikasjoner ved skrumplever er økt væske (ascites) i bukhulen som disponerer for bakterieinfeksjoner. Leverencefalopati, Høyt blodtrykk i leverkretsløpet som kan føre til åreknutedannelse (varicer) i spiserøret (øsofagus) som kan sprekke. Hepatorenalt syndrom (nyresvikt som følge av leversikten). Hepatocellulært karsinom (leverkreft).

Levercyster

Simple cyster i leveren påvises hos ca 5% av voksne og er oftest under 3 cm. De er asymptomatiske og krever ingen form for behandling eller oppfølging, radiologisk eller kirurgisk. Også store cyster er oftest asymptomatiske, men kan gi smerter ved enkelte tilfeller. Hvis cystene er så store at de komprimerer inntilliggende strukturer som galleveier eller vener kan man bli henvist til egnet gastromedisinsk avdeling for sklerosering.

Hemangiomer

Vanligste snille (benigne) solide leverlesjonen. Dette er en vaskulær malformasjon som er medfødt. Kvinner er affisert 5 ganger mer enn menn. Det er svært sjeldent behov for behandling. Indikasjon for behandling kan være symptomer, uavklart lesjon der man mistenker malignitet eller risiko for blødining. Ved symptomer vil lesjonen oftest være større enn 6cm. Ved asymptomatiske hemangiomer er radiologisk oppfølging ikke indisert.

FNH (fokal nodulær hyperplasi)

Hyperplastisk respons på arteriell malformasjon som er hyppigst hos kvinner 30-50 år. Lesjonene er multiple hos ca 20-30%. Diagnostisk tegn er et sentralt arr som sees hos ca. 40% av lesjoner. Behandling er sjeldent og symptomer oppstår sjeldent før lesjonen er større enn 7cm. Det er ingen malignitetsrisiko og radiologisk oppfølging er ikke indisert. Lesjonene kan også gå i regress.

Del dette innlegget på:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter