fbpx

Sjekk Helsen | Vi har fokus på din helse!

Fettlever og trange blodårer!

Fettlever og trange blodårer

Fettlever (Non alcoholic fatty liver-NAFL)

Fettlever er tilstand hvor det er fettavleiring i leveren (leversteatose) hos personer der høyt alkoholforbruk ikke er den sannsynlige årsaken. Vanligvis assosieres fettlever med alkoholmisbruk. Når det tas vevsprøve fra en lever med økt fettinnhold, kan man ikke skille fettlever forårsaket av alkoholbruk fra fettlever som ikke er forårsaket av alkohol.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom den vanligste kroniske leversykdom. Forekomsten øker ved overvekt eller fedme, og ved høyt kolesterol og diabetes type 2.

Fettlever øker risiko for hjerte og karsykdom mer enn fettlever øker risikoen for alvorlig leversykdom.

Det er en klar sammenheng mellom fettleversykdom og generell overvekt. En hypotese går ut på at kroppens følsomhet for insulin avtar, som igjen fører til økt blodsukker og økt fettproduksjon både i lever og i kroppen for øvrig. Redusert følsomhet for insulin kan føre til diabetes type 2 og økt mengde fettstoffer i blodet. For rask slanking/vekttap kan også føre til denne typen fettlever. Blant annet er det en overhyppighet etter fedmeoperasjoner.

Forskning har vist en sammenheng mellom fettlever og utvikling av arteriosklerose (åreforkalkninger og kolesterolavleiringer) i pulsårene og i koronarkar (kransarteriene rundt hjertet).

Man ser sammenheng mellom fettlever og utvikling av:

  • hjerteflimmer
  • hjerneslag
  • hjerteinfarkt
  • demens

Mange med leversteatose har også høyt blodtrykk og diabetes i tillegg til at de fleste er overvektig. Sammenhengen mellom leversteatose og arteriosklerose ser ut til å bestå selv om man justerer for de kjente risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom. Dette betyr, at det er flere pasienter med fettlever som utvikler hjerte og karsykdommer enn det er pasienter med fettlever som utvikler alvorlig leversykdom.

I dag kan man med nyere metoder få en enda mer nøyaktig risikovurdering. Som vi nå vet, gir fettlever økt risiko for å få hjertesykdommer og hjerneslag. Legen bør kartlegge den samlede risikoen (kjønn, alder, røykanamnese, arv, blodtrykk, kolesterolverdier og diabetes) for utvikling av hjerte og karsykdommer. Sammen med disse tradisjonelle risikofaktorene vil man få en enda mer nøyaktig vurdering ved utredning av halspulsårene, lyskepulsårene med ultralyd for påvisning av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer.

Lav risiko for utvikling av alvorlig leversykdom

Hos de fleste mennesker med ikke-alkoholisk fettlever påvises økt fettmengde i leveren, uten tegn til annen sykdom eller sviktende leverfunksjon. Hos ca. 5%, fører fettansamlingen til en vedvarende leverbetennelse, og det kan utvikles irreversible leverforandringer som skrumplever. Dette er vanligere hos pasienter med alkoholutløst fettlever.

Fettlever som ikke har ført til betennelse eller sviktende leverfunksjon, gir som regel ingen symptomer. Ofte oppdages tilstanden tilfeldig med en forhøyet blodprøve som heter ALAT. Hos noen kan fettlever føre til sykdomsfølelse og slapphet, og noen er plaget med ubehag og tyngdefornemmelse i leverområdet – det vil si under høyre costalbue (ribbein bue). Ved vanlig legeundersøkelse kan det noen ganger ved palpasjon kjenne at leveren er noe forstørret. Tilstanden er assosiert med noe økt risiko for hjerte-kar sykdommer, og for tidlig død.

Kvinner og fettlever.

Forskning fra USA viste at fettlever er spesielt uheldig for kvinner mtp utvikling av arteriosklerose, hjerte og karsykdommer. Kvinner får sjeldnere hjerteinfarkt enn menn, og hvis en kvinne først får hjerteinfarkt, skjer dette som regel senere enn hos menn.

Forskningen viste at kvinner som har fettlever får betydelig høyre risiko for hjerte og karsykdom enn for både menn og kvinner som har en fin lever, og ca. like høy som hos menn med fettlever!

En kvinne på 50 år med fettlever har like høy risiko for hjertesykdom som en mann på samme alder med fettlever. Denne kvinner har også like høy risiko for hjertesykdom som en kvinne 17 år eldre (67 år) og en mann på 58 år, som ikke har fettlever. Konklusjonen er at den beskyttende faktoren av å være kvinne ser ut til å forsvinne ved påvist fettlever.

Behandling av fettlever:

Den eneste behandlingen som vi vet hjelper, er vektreduksjon.

  • En kontrollert vektreduksjon fører til at fettavleiringen i leveren stopper opp og går tilbake.
  • Det er også påvist at betennelsesforandringer blir bedre eller forsvinner helt ved slanking.
  • En vektreduksjon på cirka 5-10 % av kroppsvekten, er vist å kunne stanse sykdomsutviklingen.

For å stille nærmere diagnose er det aktuelt med en ultralydundersøkelse, hvor man kan tydelig se at leveren har økt ekkogenisitet (lysere på ultralydskjermen). Det er vanlig å anbefale kontroll hos lege for å følge utviklingen.

Sjekk Helsen har fokus på forebyggende helse og legespesialister i radiologi vil med ultralyd utføre en detaljert vurdering av pulsårene for å kartlegge den kardiovaskulære risikoen.

Man vil ha fokus på halspulsårene, hovedpulsåren i buken (aorta) og lyskepulsårene, der man ser etter kolesterolavleiringer og åreveggsforkalkninger. Dette gjøres etter en samtale med spesialisten, der man også kartlegger de tradisjonelle risikofaktorene. Som en del av vår helsekontroll med ultralyd vil også leveren vurderes mtp fettlever.

På denne måten vil man få en grundigere kartlegging over risikoen for utvikling av hjerte og karsykdommer.

Dersom man skulle være i risikogruppen for å utvikle hjerneslag og hjerteinfarkt, er det viktig å sette i gang med forebyggende tiltak. Livsstilsendringer som regelmessig mosjon, helsebevisst kosthold og eventuelt røykeslutt vil i mange tilfeller være nok for å komme ut av risikogruppen. I noen tilfeller er det også nødvendig med medikamentell behandling selv om man følger alle livstilsrådene.

Kolesterolsenkenede medisiner (statiner) er vist å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer med opp mot 30%.

Forskning viser at pasienter med fettlever er den gruppen som trolig har aller størst nytte av kolesterolsenkende medisiner.

 

Skrumplever (levercirrhose)

Kronisk irreversibel leversvikt, skyldes som regel alkoholmisbruk, hepatitt C, eller uttalt overvekt. Når diagnosen settes, er tilstanden ofte langtkommen og vanskelig å behandle.

Komplikasjoner ved skrumplever er økt væske (ascites) i bukhulen som disponerer for bakterieinfeksjoner.

Leverencefalopati, høyt blodtrykk i leverkretsløpet som kan føre til åreknutedannelse (varicer) i spiserøret (øsofagus) som kan sprekke.

Hepatorenalt syndrom (nyresvikt som følge av leversikten). Hepatocellulært karsinom (leverkreft).

Snille leverlesjoner

Levercyster

Simple cyster i leveren påvises hos ca 5-10% av voksne og er oftest under 3 cm. De er asymptomatiske og krever ingen form for behandling eller oppfølging, radiologisk eller kirurgisk. Også store cyster er oftest asymptomatiske, men kan gi smerter ved enkelte tilfeller. Hvis cystene er så store at de komprimerer inntilliggende strukturer som galleveier eller vener kan man bli henvist til egnet avdeling for sklerosering.

Hemangiomer

Vanligste snille (benigne) solide leverlesjonen. Dette er en vaskulær malformasjon som er medfødt. Kvinner er affisert 5 ganger mer enn menn. Det er svært sjeldent behov for behandling. Indikasjon for behandling kan være symptomer, uavklart lesjon der man mistenker malignitet eller risiko for blødining. Ved symptomer vil lesjonen oftest være større enn 6cm. Ved asymptomatiske hemangiomer er radiologisk oppfølging ikke indisert.

FNH (fokal nodulær hyperplasi)

Hyperplastisk respons på arteriell malformasjon som er hyppigst hos kvinner 30-50 år. Lesjonene er multiple hos ca 20-30%. Diagnostisk tegn er et sentralt arr som sees hos ca. 40% av lesjoner. Behandling er sjeldent nødvendig og symptomer oppstår vanligvis ikke før lesjonen er større enn 7cm. Det er ingen malignitetsrisiko og radiologisk oppfølging er ikke indisert. Lesjonene kan også gå i regress.

 

Referanser om fettlever

https://www.sciencedaily.com/releases/2016/07/160706114740.htm

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5437502/

http://www.infohep.org/Women-with-fatty-liver-disease-at-higher-risk-for-heart-disease/page/3184205/

https://www.ecrjournal.com/articles/role-non-alcoholic-fatty-liver-disease-cardiovascular-disease

http://www.natap.org/2017/AASLD/AASLD_149.htm

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21109302/

Del dette innlegget på:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Stephan Arne Stiris

Stephan Arne Stiris

LEGE SPESIALIST I RADIOLOGI. MEDISINSK ANSVARLIG.

Arbeidserfaring:

Akershus Universitetssykehus

Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Unilabs

Austad diagnostikk