fbpx

Sjekk Helsen | Vi har fokus på din helse!

sjekk helsen undersøkelse ultralyd i Oslo

Spiseforstyrrelser

En spiseforstyrrelse er en psykisk sykdom og ifølge det europeiske diagnosesystemet har vi fire ulike diagnoser. Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifisert spiseforstyrrelse. Det de ulike diagnosene har til felles er at de kjennetegnes av en overopptatthet av mat, kropp, vekt og/eller utseende som går utover livskvaliteten. Som oftest har personer med en spiseforstyrrelser lav selvfølelse og egenverdi, hvor mat har blitt en mestringsmekanisme. 

Ulike typer spiseforstyrrelser 

Overspisningslidelse

Selv om anoreksi er den spiseforstyrrelsen som har fått mest oppmerksomhet av diagnosene er det overspisingslidelse som rammer flest. Ca. 2-3% av befolkningen lider av denne sykdommen og ca. 40% av personer med fedme sliter med overspising. Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte og hyppige episoder av stort matinntak over kort tid, med et tydelig tap av kontroll. Ofte skjer overspisingen utenom vanlige måltider og ikke i forbindelse med fysisk sult. Overspisingen er en måte å håndtere følelser på og det er vanligvis mye skyld og skam involvert. 

Bulimi

Ca. 1-2% rammes av bulimi av befolkningen. Denne sykdommen kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising og påfølgende handlinger for å kompensere for matinntaket som oppkast eller avføringsmidler. Noen kompenserer også med trening eller ved å unnlate å spise (faste) etter overspisingen. Personer med bulimi er ofte normalvektige, og det kan derfor være vanskelig å oppdage. 

Anoreksi

Den mest kjente spiseforstyrrelsen er anoreksi og ca. 0,5% av befolkningen har denne sykdommen. Anoreksi kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med denne diagnosen opplever ofte en intens frykt for å legge på deg og har vanligvis en vrangforestilling om at kroppen er stor eller tykk selv om de er undervektige. 

Uspesifisert spiseforstyrrelse

Uspesifisert spiseforstyrrelse er en diagnose som blir brukt når en person er tydelig preget av en spiseforstyrrelse, men ikke oppfyller kravene til en av de andre diagnosene. De som faller inn under denne kategorien tilfredsstiller ofte noen av kriteriene, men ikke alle ved en av de andre diagnosene eller har blandede symptomer. Megareksi og ortoreksi er to tilstander som faller under denne diagnosen. Megareksi kjennetegnes av en overopptatthet av å bygge muskler og bli større, og det er derfor vanligvis forbundet med overdreven trening. Ortoreksi kjennetegnes av en overdreven besettelse av å spise sunt og har mange fellestrekk med anoreksi men fyller ikke nødvendigvis alle kriteriene. 

Hvem får spiseforstyrrelser?

Det finnes mange risikofaktorer som kan påvirke hvorfor man utvikler en spiseforstyrrelse og det er ofte svært sammensatt. Psykologen Finn Skårderud deler de ulike risiko faktorene i tre kategorier: Disponerende faktorer, utløsende faktorer og vedlikeholdende faktorer. 

Disponerende faktorer

De disponerende faktorene er en sårbarhet som i møtet med utløsende faktorer kan resultere i utviklingen av en spiseforstyrrelse. Dette er faktorer som genetikk, personlighet (negativt selvbilde eller perfeksjonisme), familiære forhold, traumer og overgrep og kulturelle forhold (eks. slankepress). 

Utløsende faktorer

Utløsende faktorer kan være tap og konflikter, mobbing, overvekt som barn, tidlig pubertet, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår og slanking. Det kan også være forhold innen idrett som krav eller et ideal om en spesiell kroppsform eller størrelse for å prestere som kan bli en utløsende faktor. 

Vedlikeholdende faktorer

Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene som for eksempel følelse av bedre kontroll, mestring, en måte å dempe uro på eller unngå negative følelser på. Det kan også være psykiske symptomer som følge av feilernæring eller underernæring. Negative reaksjoner fra miljøet kan også være en vedlikeholdene faktor samt familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen. 

Hvordan få hjelp?

Det første steget er som oftest å ta kontakt med fastlege så fort som mulig. Fastlegen kan henvise videre til eks. Psykiatrisk poliklinikk, psykolog, sykehus eller ernæringsfysiolog. Tidlig diagnose og behandling er viktig for et godt forløp. Dessverre er det mange som venter lenge før de spør om hjelp og det kan også være lang ventetid før man får hjelp. Tilfriskningsprosessen kan derfor være lang og krevende. Hvis det er lang ventetid eller man får avslag på henvisning finnes det private tilbud for å få hjelp og oppfølging for spiseforstyrrelser hos private terapeuter eller ernæringsfysiologer. 

Det finnes også flere lavterskel tilbud som tilbyr gratis støtte, råd eller veiledning for de som sliter med en spiseforstyrrelse eller som har et vanskelig forhold til egen kropp, mat, trening og følelser eller for de som er pårørende til noen som sliter. Rådgivning Om Spiseforstyrrelser (ROS) og Spiseforstyrrelses foreningen (SPISFO) tilbyr individuelle samtaler, chattetjenester, telefon samtaler, kurs og samtalegrupper. 

Kilder:

https://www.spisfo.no/typer-spiseforstyrrelser
https://nettros.no/fa-kunnskap/om-spiseforstyrrelser/
https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hva-er-spiseforstyrrelser
https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/spiseforstyrrelser2/

Del dette innlegget på:

Facebook
Twitter
Stephan Arne Stiris

Stephan Arne Stiris

LEGE SPESIALIST I RADIOLOGI. MEDISINSK ANSVARLIG.

Arbeidserfaring:

Akershus Universitetssykehus

Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Unilabs

Austad diagnostikk